Digital mappevurdering en arbeids- og vurderingsmåte som mer og mer tas i bruk i dagens skole. Faktisk har utdanningsmyndighetene i Norge satt seg som mål at alle elever skal ta i bruk digitale mapper innen 2008. ITU Monitor 2007, viser at digitale mapper brukes i større grad i skolen i 2007 enn i 2005.
Mappevurdering innebærer at eleven /studenten kan samle sine arbeider på ett sted, det er lett og holde oversikt, og en kan selv se sin egen innsats og fremgang over tid . I LSM (lærings-administrasjonssystem; f.eks Fronter eller Its Learning) er det vanlig at elevene har arbeidsmapper, innleveringsmapper og en portefølje ( en oversikt over alle arbeider som har vært til faglig vurdering). Jeg mener at mappevurdering kan være en positiv lærings –og undervisningsmetode fordi den gir rom for at elevene kan være i dialog med lærere og medelever. Det er fine muligheter for å gi og få konstruktive tilbakemeldinger underveis i studieforløpet, noe som kan hjelpe mappebrukeren til å forbedre sine oppgaver . Ifølge et sosiokulturelt læringssyn er læring først og fremst en sosial prosess. Jeg vil også si at mappevurdering bidrar til dybdelæring i den forstand at elevene blir aktive i sin tilnærming til lærestoffet; de må gå inn i oppgaven på nytt for å se om de kan forbedre den, etter å ha fått veiledning fra andre. Elevene vil dermed utvikle en bedre forståelse for hva de holder på med, og arbeidene deres blir tydeligere forankret i deres egen hverdag. Digitale mapper gir eleven sammenheng i det som læres, og elevene får et eierforhold til mappene sine. Dette kan få fram et større engasjement hos eleven, og motivere for videre læring. Jeg vil derfor si, på grunnlag av disse forhold, at digital mappevurdering er utmerket til formativ vurdering (veiledning og vurdering underveis i elevens læringsprosess).
Digital mappevurdering egner seg også til summativ vurdering (mappeksamen). Et utvalg av det eleven har jobbet med i løpet av ett år blir da samlet i en presentasjonsmappe som eleven får vurdert med karakter. I tilslutning til presentasjonsmappen er det vanlig at elevene skriver en metatekst og selv vurdere sine arbeider. Jeg vil derfor si at mappevurdering bidrar til at elevene utvikler metakognisjon, d.v.s. at elevene blir bevisste sin egne læringsprosesser, og at de må reflektere over egne læringsstrategier.
Jeg har selv hatt erfaring med mappevurdering gjennom min egen utdanning. Jeg vil si at mappevurdering har vært særlig til nytte for meg mens jeg arbeidet med prosessorientert skriving i norsk og i oppgaver i pedagogikk, KRL og IKT. Jeg skrev da et førsteutkast og fikk kommentarer fra lærer og medelever som jeg tok med meg i den videre bearbeidelsen av oppgaven frem til sluttvurdering. Det som er særlig viktig å tenke på i denne sammmenheng er at vi har tydelige kjennetegn (læringsmål), og at vi kjenner kriteriene for hva oppgaven vil bli vurdert ut fra. Vurdering handler om tolkning og må baseres på tillit og forståelse.
Det finnes flere typer digitale mapper. På en forelesning med Hjørdis Hjukse om IKT og læring, informerte hun oss om 3 ulike former for digitale mapper: LSM (Fronter), skolenes egne servere og åpent nett (Blogger og Wiki). LSM og servere er lukkede mapper, kun tilgjengelige for eleven selv og dem han velger å gi tilgang. Blogg og Wiki er åpne mapper, og kan være tilgjengelig for hvem som helst på nettet. For elever som går i grunnskolen tror jeg det er best å bruke lukkede mapper. Da har man bedre kontroll på hva som legges ut, og elevene trenger ikke bekymre seg for mye om hvilke opplysninger de gir fra seg. Uansett er det viktig at en lærer elevene hva de kan publisere på åpne nett og ikke. Hvor personlig skal du være? Hvilke personopplysninger skal du ikke gi fra deg o.s.v? For elever på videregående skoler og høyskoler mener jeg at Blogger kan være en mulig kanal for publisering av mappetekster. Dette kan være en fin måte å dokumentere egen læring, og du kan få kommentarer fra andre. Faren med Blogg er at du åpner opp for hele verden, og at ting du skriver på Bloggen kan brukes mot deg senere. Du må derfor tenke igjennom om det du skriver er greit for deg å dele med hvem som helst. Jeg vil si at dagens samfunn legger forholdene godt til rette for overvåkning, og bruk av Blogg kan være en kanal for innsyn og kontroll av mennesker. Tar man dette i betraktning kan mappevurdering på åpne nett komme i konflikt med det som var intensjonen med arbeidstekster/mapper; nemlig økt læring. Hvis du ønsker å lese mer om mapper kan jeg anbefale disse linkene: Mappevurdering - Mapper i barneskolen av Olga Dysthe og Mappevurdering - Mappevurdering som standpunktvurdering? av Per Lauvås.
Mappevurdering innebærer at eleven /studenten kan samle sine arbeider på ett sted, det er lett og holde oversikt, og en kan selv se sin egen innsats og fremgang over tid . I LSM (lærings-administrasjonssystem; f.eks Fronter eller Its Learning) er det vanlig at elevene har arbeidsmapper, innleveringsmapper og en portefølje ( en oversikt over alle arbeider som har vært til faglig vurdering). Jeg mener at mappevurdering kan være en positiv lærings –og undervisningsmetode fordi den gir rom for at elevene kan være i dialog med lærere og medelever. Det er fine muligheter for å gi og få konstruktive tilbakemeldinger underveis i studieforløpet, noe som kan hjelpe mappebrukeren til å forbedre sine oppgaver . Ifølge et sosiokulturelt læringssyn er læring først og fremst en sosial prosess. Jeg vil også si at mappevurdering bidrar til dybdelæring i den forstand at elevene blir aktive i sin tilnærming til lærestoffet; de må gå inn i oppgaven på nytt for å se om de kan forbedre den, etter å ha fått veiledning fra andre. Elevene vil dermed utvikle en bedre forståelse for hva de holder på med, og arbeidene deres blir tydeligere forankret i deres egen hverdag. Digitale mapper gir eleven sammenheng i det som læres, og elevene får et eierforhold til mappene sine. Dette kan få fram et større engasjement hos eleven, og motivere for videre læring. Jeg vil derfor si, på grunnlag av disse forhold, at digital mappevurdering er utmerket til formativ vurdering (veiledning og vurdering underveis i elevens læringsprosess).
Digital mappevurdering egner seg også til summativ vurdering (mappeksamen). Et utvalg av det eleven har jobbet med i løpet av ett år blir da samlet i en presentasjonsmappe som eleven får vurdert med karakter. I tilslutning til presentasjonsmappen er det vanlig at elevene skriver en metatekst og selv vurdere sine arbeider. Jeg vil derfor si at mappevurdering bidrar til at elevene utvikler metakognisjon, d.v.s. at elevene blir bevisste sin egne læringsprosesser, og at de må reflektere over egne læringsstrategier.
Jeg har selv hatt erfaring med mappevurdering gjennom min egen utdanning. Jeg vil si at mappevurdering har vært særlig til nytte for meg mens jeg arbeidet med prosessorientert skriving i norsk og i oppgaver i pedagogikk, KRL og IKT. Jeg skrev da et førsteutkast og fikk kommentarer fra lærer og medelever som jeg tok med meg i den videre bearbeidelsen av oppgaven frem til sluttvurdering. Det som er særlig viktig å tenke på i denne sammmenheng er at vi har tydelige kjennetegn (læringsmål), og at vi kjenner kriteriene for hva oppgaven vil bli vurdert ut fra. Vurdering handler om tolkning og må baseres på tillit og forståelse.
Det finnes flere typer digitale mapper. På en forelesning med Hjørdis Hjukse om IKT og læring, informerte hun oss om 3 ulike former for digitale mapper: LSM (Fronter), skolenes egne servere og åpent nett (Blogger og Wiki). LSM og servere er lukkede mapper, kun tilgjengelige for eleven selv og dem han velger å gi tilgang. Blogg og Wiki er åpne mapper, og kan være tilgjengelig for hvem som helst på nettet. For elever som går i grunnskolen tror jeg det er best å bruke lukkede mapper. Da har man bedre kontroll på hva som legges ut, og elevene trenger ikke bekymre seg for mye om hvilke opplysninger de gir fra seg. Uansett er det viktig at en lærer elevene hva de kan publisere på åpne nett og ikke. Hvor personlig skal du være? Hvilke personopplysninger skal du ikke gi fra deg o.s.v? For elever på videregående skoler og høyskoler mener jeg at Blogger kan være en mulig kanal for publisering av mappetekster. Dette kan være en fin måte å dokumentere egen læring, og du kan få kommentarer fra andre. Faren med Blogg er at du åpner opp for hele verden, og at ting du skriver på Bloggen kan brukes mot deg senere. Du må derfor tenke igjennom om det du skriver er greit for deg å dele med hvem som helst. Jeg vil si at dagens samfunn legger forholdene godt til rette for overvåkning, og bruk av Blogg kan være en kanal for innsyn og kontroll av mennesker. Tar man dette i betraktning kan mappevurdering på åpne nett komme i konflikt med det som var intensjonen med arbeidstekster/mapper; nemlig økt læring. Hvis du ønsker å lese mer om mapper kan jeg anbefale disse linkene: Mappevurdering - Mapper i barneskolen av Olga Dysthe og Mappevurdering - Mappevurdering som standpunktvurdering? av Per Lauvås.
