Digital mappevurdering og publisering via Blogg og LSM

Digital mappevurdering en arbeids- og vurderingsmåte som mer og mer tas i bruk i dagens skole. Faktisk har utdanningsmyndighetene i Norge satt seg som mål at alle elever skal ta i bruk digitale mapper innen 2008. ITU Monitor 2007, viser at digitale mapper brukes i større grad i skolen i 2007 enn i 2005.

Mappevurdering innebærer at eleven /studenten kan samle sine arbeider på ett sted, det er lett og holde oversikt, og en kan selv se sin egen innsats og fremgang over tid . I LSM (lærings-administrasjonssystem; f.eks Fronter eller Its Learning) er det vanlig at elevene har arbeidsmapper, innleveringsmapper og en portefølje ( en oversikt over alle arbeider som har vært til faglig vurdering). Jeg mener at mappevurdering kan være en positiv lærings –og undervisningsmetode fordi den gir rom for at elevene kan være i dialog med lærere og medelever. Det er fine muligheter for å gi og få konstruktive tilbakemeldinger underveis i studieforløpet, noe som kan hjelpe mappebrukeren til å forbedre sine oppgaver . Ifølge et sosiokulturelt læringssyn er læring først og fremst en sosial prosess. Jeg vil også si at mappevurdering bidrar til dybdelæring i den forstand at elevene blir aktive i sin tilnærming til lærestoffet; de må gå inn i oppgaven på nytt for å se om de kan forbedre den, etter å ha fått veiledning fra andre. Elevene vil dermed utvikle en bedre forståelse for hva de holder på med, og arbeidene deres blir tydeligere forankret i deres egen hverdag. Digitale mapper gir eleven sammenheng i det som læres, og elevene får et eierforhold til mappene sine. Dette kan få fram et større engasjement hos eleven, og motivere for videre læring. Jeg vil derfor si, på grunnlag av disse forhold, at digital mappevurdering er utmerket til formativ vurdering (veiledning og vurdering underveis i elevens læringsprosess).

Digital mappevurdering egner seg også til summativ vurdering (mappeksamen). Et utvalg av det eleven har jobbet med i løpet av ett år blir da samlet i en presentasjonsmappe som eleven får vurdert med karakter. I tilslutning til presentasjonsmappen er det vanlig at elevene skriver en metatekst og selv vurdere sine arbeider. Jeg vil derfor si at mappevurdering bidrar til at elevene utvikler metakognisjon, d.v.s. at elevene blir bevisste sin egne læringsprosesser, og at de må reflektere over egne læringsstrategier.

Jeg har selv hatt erfaring med mappevurdering gjennom min egen utdanning. Jeg vil si at mappevurdering har vært særlig til nytte for meg mens jeg arbeidet med prosessorientert skriving i norsk og i oppgaver i pedagogikk, KRL og IKT. Jeg skrev da et førsteutkast og fikk kommentarer fra lærer og medelever som jeg tok med meg i den videre bearbeidelsen av oppgaven frem til sluttvurdering. Det som er særlig viktig å tenke på i denne sammmenheng er at vi har tydelige kjennetegn (læringsmål), og at vi kjenner kriteriene for hva oppgaven vil bli vurdert ut fra. Vurdering handler om tolkning og må baseres på tillit og forståelse.

Det finnes flere typer digitale mapper. På en forelesning med Hjørdis Hjukse om IKT og læring, informerte hun oss om 3 ulike former for digitale mapper: LSM (Fronter), skolenes egne servere og åpent nett (Blogger og Wiki). LSM og servere er lukkede mapper, kun tilgjengelige for eleven selv og dem han velger å gi tilgang. Blogg og Wiki er åpne mapper, og kan være tilgjengelig for hvem som helst på nettet. For elever som går i grunnskolen tror jeg det er best å bruke lukkede mapper. Da har man bedre kontroll på hva som legges ut, og elevene trenger ikke bekymre seg for mye om hvilke opplysninger de gir fra seg. Uansett er det viktig at en lærer elevene hva de kan publisere på åpne nett og ikke. Hvor personlig skal du være? Hvilke personopplysninger skal du ikke gi fra deg o.s.v? For elever på videregående skoler og høyskoler mener jeg at Blogger kan være en mulig kanal for publisering av mappetekster. Dette kan være en fin måte å dokumentere egen læring, og du kan få kommentarer fra andre. Faren med Blogg er at du åpner opp for hele verden, og at ting du skriver på Bloggen kan brukes mot deg senere. Du må derfor tenke igjennom om det du skriver er greit for deg å dele med hvem som helst. Jeg vil si at dagens samfunn legger forholdene godt til rette for overvåkning, og bruk av Blogg kan være en kanal for innsyn og kontroll av mennesker. Tar man dette i betraktning kan mappevurdering på åpne nett komme i konflikt med det som var intensjonen med arbeidstekster/mapper; nemlig økt læring. Hvis du ønsker å lese mer om mapper kan jeg anbefale disse linkene: Mappevurdering - Mapper i barneskolen av Olga Dysthe og Mappevurdering - Mappevurdering som standpunktvurdering? av Per Lauvås.

Elever og læringsstrategier i naturfag

Det er nødvendig at elever behersker noen læringsstrategier for å komme i mål med kompetansemåla som Kunnskapsløftet beskriver. Tidligere PISA-undersøkelser (2000 og 2003) viser at norske elever har liten metakognitiv bevissthet. I PISA 2006, ble ikke elevers bruk av læringsstrategier målt internasjonalt, men elever i Norge fikk tilleggsspørsmål om dette. Disse viser at det er lave korrelasjoner mellom elevenes prestasjoner og bruk av læringsstrategier . Vi har tre hovedtyper læringsstrategier; utdypnings (forstå og finne mening), kontroll (overvåkning og evaluering av læreprosesser) -og repetisjonsstrategier (å huske).

I denne oppgaven vil jeg se på hvor viktig det er å fremme gode læringsstrategier hos elever. For at elevene skal bli selvregulerte og opparbeide metakognitiv bevissthet, er det viktig at læreren er rollemodell. Læreren må vise elevene at det er viktig å planlegge, overvåke og evaluere sin egen læring (Woolfolk:2004), samt at han i praksis må introdusere elevene for mulige strategier. For å si noe om hvordan dette kan gjøres, har jeg valgt å konsentrere meg om bruk av utdypningsstrategi i naturfag, og til hjelp skal jeg benytte meg av nettsidene til VITEN( en tjeneste fra Naturfagsenteret). Kompetansemålet jeg har valgt finnes etter 4. årstrinn under hovedområdet verdensrommet. Mine kjennetegn (læringsmål)for elevene er: Elevene skal kunne:

• beskrive fenomenet nordlys
• gjengi myter og sagn knyttet til nordlys i norsk og samisk tradisjon
• utvikle egne læringsstrategier (se Læringsplakaten)

Viten har mange naturfaglige programmer, hovedsaklig rettet mot ungdomsskoleelever og for elver i 1. kl på videregående. Programmet jeg har valgt heter: Nordlys. I L 97 var kompetansemålet om nordlys lagt til 10. klasse. Selv om dette kompetansemål nå er flyttet til etter 4. trinn, velger jeg likevel å bruke programmet, men jeg kan ikke bruke det slik som det er tenkt for ungdomsskoleelever. Elever på ungdomsskolen kan bruke programmet individuelt eller i grupper på to og to, mens jeg har tenkt å bruke det for hele klassen ved hjelp av en elektronisk tavle og en prosjektor. I programmet finnes det mange fine simuleringer av hvordan nordlys oppstår, og vi finner film av nordlys. I et fagdidaktisk perspektiv er det å kunne visualisere og konkretisere det elevene skal lære viktig, og denne delen får jeg ivaretatt ved å bruke disse nettsidene. Vi får se og høre om hvordan nordlyset har inspirert mennesker gjennom tidene og blitt til myter og kunst, og vi får innblikk i nordlysforskning og hva fenomentet har å si for bl.a. telekommunikasjon. Det finnes dessuten både interaktive og skriftlige oppgaver som kan besvares direkte i programmet. For bedre å tilpasse programmet til elever på 4. trinn, må jeg kutte ut noen av forklaringene til simuleringene og enkelte av oppgavene som har for stor vanskelighetsgrad. Før vi begynner på programmet må jeg klargjøre læringsmåla, gjennomgå aktuelle begreper og aktivere førkunnskaper hos elevene. Siden magnetisme er er viktig begrep for å forstå hva nordlys er, kan jeg ta med meg en magnet å vise dem hvordan den oppfører seg. Å bruke utdypningsstrategi i naturfag, slik jeg oppfatter det, vil si å knytte kjente begreper sammen med nye. Når elevene klarer å bygge opp en slik forståelse oppnår de læring. Det er derfor det er så viktig å aktivere førkunnskaper når elevene skal lære nytt stoff. Når vi skal igjennom programmet må jeg forklare hva som skjer med egne ord tilpasset elevenes forkunnskaper, stille spørsmål og utfordre elevene på om de forstår fenomenet. Oppgavene i programmet vil jeg løse i fellesskap med elevene.

Are Turmo, har skrevet en artikkel i boken: Læringsstrategier. Søkelys på lærernes praksis, der han tar opp hvor viktig det er å la elevene konstruere sin egen virkelighet og søke mening (konstruktivisme). Han forteller om betydningen av å snakke med elevene om hva vi legger i begreper. For å forstå læring og prosessene rundt læring må elevene bevisstgjøres på nettopp hva begrepet ”å forstå” er. Dette har også stor betydning for elever som skal lære seg naturfag. For her er det mange nye begreper som skal på plass.

Et annet pluss for dette programmet, er at læreren har egen veiledning, og det finnes ordforklaringer og tips om lenker og bøker. Bl.a. annet finner jeg en lenke om nordlys fra Nordlyssentert, tilpasset barn: ”Barnas lille nordlysbok”. Denne kan jeg velge å bruke ovenfor barn som trenger ekstra tilrettelagt undervisning. For barn som selv vil lese om nordlys, kan jeg anbefale: I nordlysets verden av Alv Egeland (2002).

Min hovedstrategi for undervisningen vil være å samtale rundt simuleringene og oppgavene. I følge et sosiokulturelt læringssyn jf. Vygotskij, lærer barn i et sosialt fellesskap. Når elever og lærer er i dialog vil de kunne lære av hverandre og misoppfatninger vil bli korrigert. Formålet for meg som lærer er å få elevene til å forstå fenomenet nordlys, at de finner mening i sagn knyttet til fenomenet, samt at de skal bli bevisste ulike læringsstrategier og ta disse i bruk når de skal tilegne seg ny kunnskap. For at elevene skal bearbeide stoffet og reflektere over hva de har lært (kontrollstrategi), vil jeg at elevene i etterkant av samtalen skal skrive, tegne eller samtale to og to om hva de har lært om nordlys. Elevene kan velge om de vil bruke tankekart eller fri-form kart, eller ta i bruk rolleskriving. Tone Nergård ved Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen har mange gode forlag til hvordan dette kan gjøres (klikk på lenken), og dette kan lett tilpasses elever ut fra hvilke forutsetninger de har. Som lærer må jeg instruere de i hvordan dette kan gjøres. De elevene som ikke er så gode på å skrive enda, kan f.eks tegne eller forklare muntlig for hverandre. Elevene kan selv velge om de vil skrive/tegne på ark, i arbeidsbok eller bruke digitale mapper. Ved å arbeide på denne måten håper jeg elevene vil nå de læringsmåla jeg har satt for dem. For at jeg som lærer skal vurdere elevenes læringsutbytte vil jeg se på elevenes arbeider og ta en oppsummeringstime der jeg samtaler med elevene om de har nådd måla sine (repetisjon og kontrollstrategi).

For at elever skal gjøre seg nytte av læringsstrategier spiller motivasjon, interesser, holdninger og vilje en rolle. Læreren har et ansvar for å støtte og oppmuntre elevene på dette område ved å gjøre undervisningen meningsfull og engasjerende, og ved å ta hensyn til elevenes ulike behov og forutsetninger. På denne måten håper jeg at elevene vil få utbytte av undervisningen, og at de lærer seg noen læringsstrategier de kan ta med seg videre i livet.

Metakognisjon og læringsstrategier

Ingolv Austad har skrevet en artikkel: Lese for å lære –læringsstrategier (SLF-info nr.1-99).
I artikkelen peker forfatteren på noen viktige utfordringer når det gjelder elever og leseforståelse i forhold til metakognisjon og læringsstrategier. Når elever skal lære noe ut fra en tekst oppstår det et møte mellom teksten, eleven og sammenhengen teksten blir lest i. Gjennom dette møtet skapes det mening. For at en tekst skal være forståelig for eleven må tekstens struktur og meningsinnhold være tilpasset elevens nivå. En annen faktor som også spiller inn for å forstå en tekst godt, er elevens/leserens bakgrunnskunnskap. Det vil alltid være en utfordring for læreren å finne lesestoff som er passe utfordrende for eleven, og som passer med elevens forkunnskaper og interesser.

Austads artikkel tar opp hvor viktig det er for eleven å ha metakognitive ferdigheter når eleven skal tilegne seg leseforståelse. Woolfolk (2004) nevner tre slike ferdigheter:
• planlegging
• overvåkning
• evaluering

Det er svært viktig at eleven utvikler metakognisjon d.v.s. styring av egne læreprosseser. Og det er lærerens jobb å bevisstgjøre elevene på dette. Læreren må derfor lære elevene til å ta ansvar for valg av læringsstrategier. Den gode leser kjennetegnes ved at han vet hvilke strategier og teknikker han skal bruke i møte med en tekst. Skal han f.eks: lage tankekart, bruke skjemaer, ta notater, gjøre understrekninger eller lage et sammendrag av teksten med egne ord? Læreren må vise elevene tilstrekkelig mange teknikker slik at eleven selv vet å benytte seg av noen av disse for at læringsutbyttet skal bli størst mulig. Dermed vil eleven utvikles til å bli en selvstendig leser noe som er målet med all leseopplæring.

Internasjonale undersøkelser som PISA og PIRLS viser at det står dårlig til med leseferdighetene til dagens unge, noe også de nasjonale prøvene gjenspeiler. Hva er galt med skolen, spør mange. Kanskje slurver læreren med å gi elevene gode læringsstrategier? For en lærer må til stadighet spørre sine elever: Hvilke læringsmål skal vi ha i fokus i dag? Hvilke arbeidsmetoder og teknikker passer best å bruke for å nå dette målet? Hvilke arbeidsoppgaver passer best for deg?I tillegg er det viktig at læreren evner å motivere og inspirere sine elever ved å lage en meningsfull ramme rundt undervisningen.

Altså; gode læringsstrategier fremmer leseforståelse og læring i alle fag!

Den gode skole
Visste du at 800 skoler er nedlagt de siste 20 åra? Og at hvert år kjemper 150 lokalsamfunn for å bevare skolen i sitt nærmiljø? Mange kommuner har nettopp hatt eller har skolestruktur på dagsorden. Det er stort sett den dårlige kommune-økonomien som presser fram nye strukturer for skolene, og som fører til at små skoler blir nedlagt. Det var etter at det nye inntekssystemet for kommunene ble innført, i 1986, at skolesentraliseringa skjøt fart for alvor. Før 1986 fikk kommunene refundert 85 % av utgiftene til drift av skolene, og en desentralisert skolepolitikk var prioritert for å opprettholde bosetninga i distrikta.

Når skoler legges ned får dette konsekvenser både for elever og lokalsamfunn. Noen elever vil få lang skolevei med de ulempene det medfører. Dessuten vil elevene få redusert sin fritid da de både morgen og ettermiddag må tilbringe tid på bussen, tid som med fordel kunne vært brukt til fysisk aktivitet.

For små bygdesamfunn er skolen og barn som leker i skolegården, et symbol på levende bygder. Mange kjemper iherdig mot at skolen i bygda skal forsvinne. De frykter at en bygd uten skole vil gjøre det mindre attraktivt for unge familier å bosette seg. Dessuten vil bygdefolket miste skolen som samlingssted. Skolens funksjon som kulturbærer av merkedager og høytider vil også falle bort (17.mai feiring og julegrantenning). Fritidsaktiviter i bygda kan også på sikt forsvinne da barna vil få tilbud om slike aktiviteter ved den nye sentralskolen.

Fådeltskoler i distrikta har mange sterke sider. Små skoler har et oversiktlig og kontrollert miljø, noe som skaper trivsel og trygghet for elevene, og gir et godt grunnlag for læring. En doktoravhandling viser at det synes som om disse skolene har bedre sosial tilpasning og bredere sosial integrering (se Solstad og Thelins bok: Skolen og distrikta –samspel eller konflikt fra 2006). Forskning viser dessuten at skolefaglige prestasjoner ikke er bedre på store enn på små skoler, det er heller motsatt.

En annen styrke ved små skoler i distrikta, er at de har store muligheter til å oppfylle lærerplanens dvs. Kunnskapsløftets mål, om at ”skolen skal være aktiv som et ressurs-, kraft-og kultursenter for lokalsamfunnet”. Dette sier noen om skolens utvide rolle; den skal ikke bare legge tilrette for læring, men også ta på alvor at skolen er oppfordret til å spille en aktiv rolle i å utvikle nærmiljøet de tillhører. Den bør derfor jobbe aktivt mot å tilby tjenester som lokalsamfunnet kan nyte godt av. Gjennom å løfte fram kulturen på stedet, bruke lokalt lærestoff, tilby service til befolkningen
( f.eks. datarom og kopimaskin) og legge tilrette for aktiviteter som fremmer sosialt felleskap, vil skolen kunne bygge broer til lokalbefolkningen å få en god lokal forankring. Dette vil også bidra til å styrke elevenes identitet og læring.

Min konklusjon er at vi må ha et helhetlig syn på skole og samfunn, også iberegnet de små lokalsamfunna. I kunnskapsløftet er det et fokus på likeverd og mangfold i steden for likhet og enhet. Vi trenger både små og store skoler fordi skolene kan lære av hverandre når de går ulike veier for å nå mål som er satt i læreplanen. Økonomiske hensyn må ikke brukes som motiv når kommuner bestemmer seg for å legge ned skoler som pedagogisk og miljømessig er i god utvikling fordi dette kan få uønskede konsekvenser for de bygdesamfunn som blir ramma.

Hva kan denne bloggen brukes til?

I denne bloggen skal jeg komme med mine tanker om skolerelaterte temaer. Jeg vil skrive om pedagogikk, læring, ikt i skolen, skolestruktur og annet som angår grunnskolen. Selv er jeg lærerstudent på 3.året, går på fleksibel allmennlærerutdanning på HiT (studiested Notodden).

For tiden er jeg opptatt av skolestrukturen i Flesberg kommune. Om noen år står min "barneskole" i fare for å bli lagt ned, og det er jeg ikke noe glad for. Vil derfor i mitt neste innlegg skrive om skolenedleggelser og hvilke konsekvenser det kan få for elever og bygdesamfunn, samt hvilke fordeler fådelte skoler har i forhold til større skoler.