Det er nødvendig at elever behersker noen læringsstrategier for å komme i mål med kompetansemåla som Kunnskapsløftet beskriver. Tidligere PISA-undersøkelser (2000 og 2003) viser at norske elever har liten metakognitiv bevissthet. I PISA 2006, ble ikke elevers bruk av læringsstrategier målt internasjonalt, men elever i Norge fikk tilleggsspørsmål om dette. Disse viser at det er lave korrelasjoner mellom elevenes prestasjoner og bruk av læringsstrategier . Vi har tre hovedtyper læringsstrategier; utdypnings (forstå og finne mening), kontroll (overvåkning og evaluering av læreprosesser) -og repetisjonsstrategier (å huske).
I denne oppgaven vil jeg se på hvor viktig det er å fremme gode læringsstrategier hos elever. For at elevene skal bli selvregulerte og opparbeide metakognitiv bevissthet, er det viktig at læreren er rollemodell. Læreren må vise elevene at det er viktig å planlegge, overvåke og evaluere sin egen læring (Woolfolk:2004), samt at han i praksis må introdusere elevene for mulige strategier. For å si noe om hvordan dette kan gjøres, har jeg valgt å konsentrere meg om bruk av utdypningsstrategi i naturfag, og til hjelp skal jeg benytte meg av nettsidene til VITEN( en tjeneste fra Naturfagsenteret). Kompetansemålet jeg har valgt finnes etter 4. årstrinn under hovedområdet verdensrommet. Mine kjennetegn (læringsmål)for elevene er: Elevene skal kunne:
- beskrive fenomenet nordlys
- gjengi myter og sagn knyttet til nordlys i norsk og samisk tradisjon
- utvikle egne læringsstrategier (se Læringsplakaten)
Viten har mange naturfaglige programmer, hovedsaklig rettet mot ungdomsskoleelever og for elver i 1. kl på videregående. Programmet jeg har valgt heter: Nordlys. I L 97 var kompetansemålet om nordlys lagt til 10. klasse. Selv om dette kompetansemål nå er flyttet til etter 4. trinn, velger jeg likevel å bruke programmet, men jeg kan ikke bruke det slik som det er tenkt for ungdomsskoleelever. Elever på ungdomsskolen kan bruke programmet individuelt eller i grupper på to og to, mens jeg har tenkt å bruke det for hele klassen ved hjelp av en elektronisk tavle og en prosjektor. I programmet finnes det mange fine simuleringer av hvordan nordlys oppstår, og vi finner film av nordlys. I et fagdidaktisk perspektiv er det å kunne visualisere og konkretisere det elevene skal lære viktig, og denne delen får jeg ivaretatt ved å bruke disse nettsidene. Vi får se og høre om hvordan nordlyset har inspirert mennesker gjennom tidene og blitt til myter og kunst, og vi får innblikk i nordlysforskning og hva fenomentet har å si for bl.a. telekommunikasjon. Det finnes dessuten både interaktive og skriftlige oppgaver som kan besvares direkte i programmet. For bedre å tilpasse programmet til elever på 4. trinn, må jeg kutte ut noen av forklaringene til simuleringene og enkelte av oppgavene som har for stor vanskelighetsgrad. Før vi begynner på programmet må jeg klargjøre læringsmåla, gjennomgå aktuelle begreper og aktivere førkunnskaper hos elevene. Siden magnetisme er er viktig begrep for å forstå hva nordlys er, kan jeg ta med meg en magnet å vise dem hvordan den oppfører seg. Å bruke utdypningsstrategi i naturfag, slik jeg oppfatter det, vil si å knytte kjente begreper sammen med nye. Når elevene klarer å bygge opp en slik forståelse oppnår de læring. Det er derfor det er så viktig å aktivere førkunnskaper når elevene skal lære nytt stoff. Når vi skal igjennom programmet må jeg forklare hva som skjer med egne ord tilpasset elevenes forkunnskaper, stille spørsmål og utfordre elevene på om de forstår fenomenet. Oppgavene i programmet vil jeg løse i fellesskap med elevene.
Are Turmo, har skrevet en artikkel i boken: Læringsstrategier. Søkelys på lærernes praksis, der han tar opp hvor viktig det er å la elevene konstruere sin egen virkelighet og søke mening (konstruktivisme). Han forteller om betydningen av å snakke med elevene om hva vi legger i begreper. For å forstå læring og prosessene rundt læring må elevene bevisstgjøres på nettopp hva begrepet ”å forstå” er. Dette har også stor betydning for elever som skal lære seg naturfag. For her er det mange nye begreper som skal på plass.
Et annet pluss for dette programmet, er at læreren har egen veiledning, og det finnes ordforklaringer og tips om lenker og bøker. Bl.a. annet finner jeg en lenke om nordlys fra Nordlyssentert, tilpasset barn: ”Barnas lille nordlysbok”. Denne kan jeg velge å bruke ovenfor barn som trenger ekstra tilrettelagt undervisning. For barn som selv vil lese om nordlys, kan jeg anbefale: I nordlysets verden av Alv Egeland (2002).
Min hovedstrategi for undervisningen vil være å samtale rundt simuleringene og oppgavene. I følge et sosiokulturelt læringssyn jf. Vygotskij, lærer barn i et sosialt fellesskap. Når elever og lærer er i dialog vil de kunne lære av hverandre og misoppfatninger vil bli korrigert. Formålet for meg som lærer er å få elevene til å forstå fenomenet nordlys, at de finner mening i sagn knyttet til fenomenet, samt at de skal bli bevisste ulike læringsstrategier og ta disse i bruk når de skal tilegne seg ny kunnskap. For at elevene skal bearbeide stoffet og reflektere over hva de har lært (kontrollstrategi), vil jeg at elevene i etterkant av samtalen skal skrive, tegne eller samtale to og to om hva de har lært om nordlys. Elevene kan velge om de vil bruke tankekart eller fri-form kart, eller ta i bruk rolleskriving. Tone Nergård ved Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen har mange gode forlag til hvordan dette kan gjøres (klikk på lenken), og dette kan lett tilpasses elever ut fra hvilke forutsetninger de har. Som lærer må jeg instruere de i hvordan dette kan gjøres. De elevene som ikke er så gode på å skrive enda, kan f.eks tegne eller forklare muntlig for hverandre. Elevene kan selv velge om de vil skrive/tegne på ark, i arbeidsbok eller bruke digitale mapper. Ved å arbeide på denne måten håper jeg elevene vil nå de læringsmåla jeg har satt for dem. For at jeg som lærer skal vurdere elevenes læringsutbytte vil jeg se på elevenes arbeider og ta en oppsummeringstime der jeg samtaler med elevene om de har nådd måla sine (repetisjon og kontrollstrategi).
For at elever skal gjøre seg nytte av læringsstrategier spiller motivasjon, interesser, holdninger og vilje en rolle. Læreren har et ansvar for å støtte og oppmuntre elevene på dette område ved å gjøre undervisningen meningsfull og engasjerende, og ved å ta hensyn til elevenes ulike behov og forutsetninger. På denne måten håper jeg at elevene vil få utbytte av undervisningen, og at de lærer seg noen læringsstrategier de kan ta med seg videre i livet.
